Hva er antikvariske vinduer med kittfals?

Antikvariske vinduer med kittfals er mer enn bare gamle vinduer – de er en arkitektonisk tidskapsel. Disse vinduene finnes hovedsakelig i bygninger fra 1700-, 1800- og tidlig 1900-tallet, og kjennetegnes ved sitt tradisjonelle håndverk og særegne utforming. I motsetning til moderne vinduer, er antikvariske vinduer laget med ekte treverk, håndverkspreg og naturligvis – kittfals.

Men hva betyr egentlig "kittfals"? Kort sagt er det et innfrest spor (fals) i vindusrammen hvor glasset legges inn og festes med linoljekitt – en seig masse laget av linolje og krittpulver. Kittet holder glasset på plass, beskytter mot vær og vind, og skaper det ikoniske uttrykket man kjenner fra eldre bygg.

Disse vinduene er ikke bare funksjonelle – de er også kulturelle og estetiske skatter. De forteller en historie, og i mange tilfeller er de verneverdige. Enten du bor i en sveitservilla, et byhus fra 1800-tallet eller et gammelt småbruk, er det stor sjanse for at du har støtt på eller eier slike vinduer.

Mange spør: "Er det ikke bedre å bare bytte dem ut med moderne vinduer?" Svaret er ikke alltid så enkelt. For selv om moderne løsninger kan være mer energieffektive, er det mye å vinne på å bevare de gamle vinduene. Ikke bare av hensyn til kulturminnevern, men også fordi godt vedlikeholdte antikvariske vinduer kan holde i flere hundre år – og kan faktisk oppgraderes med moderne teknologi uten å miste sin sjel.

Historisk bak antikvariske vinduer

For å forstå verdien av antikvariske vinduer med kittfals, må vi ta et lite dypdykk i historien. På 1700- og 1800-tallet var det vanlig at vindusglass ble blåst og kuttet for hånd. Dette resulterte i mindre glassruter som ble montert i rammer med sprosser – og kittet ble brukt for å tette og feste glasset på plass.

Den gangen hadde man ikke tilgang til moderne isolasjonsmaterialer eller maskinproduserte vinduer. Derfor var kvaliteten på håndverket ekstremt viktig. Vinduer ble produsert lokalt, ofte av håndverkere i området, og tilpasset klimaet og byggets utforming.

Kittfals ble en naturlig del av denne konstruksjonen – en enkel, men genial løsning for å kombinere tetthet, holdbarhet og fleksibilitet. Kittet gjorde det mulig å bytte glassruter enkelt hvis de knuste, uten å måtte demontere hele vinduet.

Over tid ble denne teknikken raffinert, og spesielt i Norge utviklet man en sterk håndverkstradisjon knyttet til vindusproduksjon. Resultatet? Vinduer som ikke bare er vakre, men også teknisk robuste – og svært tilpasningsdyktige til vårt skiftende klima.

Hvordan fungerer kittfals?

La oss se litt nærmere på den tekniske siden. En kittfals er altså et skrått innhugg i vindusrammen der glasset legges inn. Når glasset er på plass, legger man en stripe linoljekitt langs kanten for å forsegle skjøten mellom treverket og glasset. Kittet presses og formes i en vinkel for å lede vann bort fra glasset og hindre fuktskader.

Dette høres kanskje simpelt ut, men det krever øvelse og presisjon for å gjøre riktig. Kittfalsen må være jevn og dyp nok til å gi godt feste, og kittlaget må være tett og elastisk. Riktig utført, vil denne løsningen vare i mange tiår.

Fordelen med linoljekitt er at det eldes med verdighet – det tørker sakte, trekker ikke inn vann, og er lett å erstatte. Det gjør kittfalsen til en vedlikeholdsvennlig og bærekraftig løsning.

Materialvalg i antikvariske vinduer med kittfals

Et kjennetegn ved antikvariske vinduer med kittfals er bruken av kvalitetsmaterialer – spesielt trevirket. I motsetning til dagens ofte limte og maskinbearbeidede trevinduer, ble eldre vinduer produsert med malmfuru, det vil si kjerneved fra saktevoksende trær. Dette treverket er ekstremt holdbart, naturlig impregnert med harpiks, og motstandsdyktig mot fukt og råte.

Malmfuru var spesielt ettertraktet på grunn av sin stabilitet. Det beveger seg lite ved endringer i temperatur og luftfuktighet, noe som er avgjørende for et produkt som skal tåle både fuktige somre og iskalde vintre – typisk norsk klima, med andre ord.

Rammen, sprossene og selve falsen ble formet for hånd eller med enkle verktøy, ofte i små snekkerverksteder. I dag finner man sjeldent treverk av samme kvalitet i moderne byggevarehus.

Når det gjelder glass, ble det brukt såkalt "bølgeglass" eller "kronglass" – tynt, ujevnt og med synlige bobler. Dette gir et vakkert, levende lysbilde, og mange synes det gir vinduene en helt spesiell sjarm.

Forskjellen på moderne og antikvariske vinduer med kittfals

Det er lett å anta at moderne vinduer automatisk er bedre – men det er ikke tilfelle. Når man sammenligner moderne vinduer med antikvariske vinduer med kittfals, er det viktig å forstå at man sammenligner to helt forskjellige verdener.

Moderne vinduer:

• Består ofte av plast, limtre eller lavkvalitets tre
• Bruker tolags eller trelags isolerglass
• Er fabrikkprodusert i store volumer
• Har standardiserte mål og design
• Er som regel ikke reparerbare
• Har ofte kortere levetid (20–30 år)
• Krever utskiftning ved skade
• Har liten arkitektonisk verdi
• Ofte produsert utenfor Norge

Antikvariske vinduer med kittfals fra Vikeså Trevarefabrikk:

• Er laget av solid malmfuru (kjerneved)
• Ekte gjennomgående sprosser
• Innkittede 2-lags isolerglass (ISOSPROSS®)
• Kan enkelt repareres og vedlikeholdes
• Har samme isolasjon, men bedre pusteevne
• Har høy estetisk og kulturhistorisk verdi
• Bedre varme- og lydisolasjon (SINTEF-testet)
• Slank profil med maksimal lysinnslipp
• Håndlaget med kittfals og tradisjonelle teknikker
• Skreddersydd etter byggets arkitektur
• Godkjent av de fleste byantikvarer i Norge
• Produsert i Norge med fokus på bærekraft og holdbarhet

Den største forskjellen ligger kanskje i reparerbarheten. Der et moderne vindu kan måtte byttes helt ut ved skade, kan et antikvarisk vindu nesten alltid repareres – og det ofte med enkle midler. Kitt kan byttes, treverk kan plugges eller lappes, og glass kan settes inn på nytt.

Dessuten handler det ikke bare om funksjon. Antikvariske vinduer med kittfals har en arkitektonisk tilstedeværelse som ikke kan kopieres av moderne løsninger. De er integrert i husets sjel, og bevarer dets opprinnelige karakter.